Forholdene for bønder og landbruk er blitt stadig forverret. Selv med statlige subsidier, forsøk på nytenking og tilskudd til nye aktiviteter og tiltak. Det legges ned flere gårdsbruk hver eneste dag. Målsettingen om mangfold i norsk landbruk og bygdeliv synes stadig mindre oppnåelig. Heldigvis er det noen positive trekk midt oppe i ”elendigheten”. Som for eksempel økende etterspørsel etter nisjeprodukter og kortreist mat. I tillegg satses det fra flere hold på gårdsturisme og ”grønne” tilbud til vanskeligstilte unge eller andre grupper med behov for rolige, trygge omgivelser. Nærheten til både natur og dyr er mentalhygiene for mange plagede sjeler.

Det er å håpe at vi kan få en utvikling som sørger for at vi blir selvforsynte med hensyn til mat også i fremtidens Norge. Myndighetene gjør sitt, men EU setter begrensninger for hvor mange særordninger Norge blir innvilget. WTO forhandlingene kan sette en effektiv stopper for utviklingen av norsk landbruk i fremtiden, fordi bøndenes interesser strider mot resten av samfunnets interesser.

Situasjonen totalt sett for norsk landbruk ser ut fra dagens prognoser ikke lystelige ut. Det går i beste fall mot stadig større gårdsbruk. Med noen unntak av idealister inn i mellom. Blant annet har en del nederlendere og andre innflyttere fra europeiske land sett muligheten for et nytt liv i Norge. Her kan de kombinere dyrking av egen mat og et sunt liv på landet med inntekter fra andre jobber.

Det må tenkes nytt, men heller ikke dette er tilstrekkelig hvis det ikke gis nødvendige midler til å gjennomføre nytenkingen. Et bærekraftig jordbruk betinger at det er samsvar mellom bonden og resten av samfunnet. Å løse denne konflikten er i Norge ikke en enkel utfordring. Forhåpentlig vil vi kunne komme frem til løsninger som gagner alle parter. Hvis ikke vil det ikke finnes bønder i Norge lenger. Ingen ønsker å jobbe for knapper og glansbilder.

 

Tags: , ,