Etter 2. verdenskrig var norsk boligpolitikk preget av målet om å bygge flest mulig boliger så billig som mulig. Fra myndighetenes side var formålet å skaffe hele befolkningen boliger som sosialt og økonomisk stod i forhold til den inntekten husstandene hadde.

Det var et ambisiøst mål. Realiseringen skulle oppnås gjennom gunstige lån med lave renter og lang avbetalingstid. Det var bankene som stod for størsteparten av den nødvendige finansieringen. Mellom 1950 og 1995 stod bankene bak to tredjedeler av alle nyoppførte bolighus.

I tillegg regulerte Staten prisene i borettslag og husleieprisene i det private utleiemarkedet. Kommunene på sin side bidro med en aktiv tomtepolitikk. De kjøpte opp egnede tomter, bearbeidet dem og solgte dem videre for en billig penge til selvbyggere eller boligkooperasjoner.

Denne boligpolitikken ble senere endret både av sosialdemokratiske og borgerlige regjeringer. Blant annet ble prisreguleringen på borettslags- og utleieboliger avviklet. Den sosiale profilen var ikke lenger påkrevd på samme måte som i de tidlige etterkrigsårene. Begrunnelsen for omleggingen var at både de store subsidiene og strenge reguleringene var blitt overflødige. Folk flest hadde fått bedre råd, og markedet regulerte i større grad seg selv. Velstandsøkningen var en sterkt medvirkende årsak til dette. Langt flere boliger var tilgjengelige, og dermed trengte ikke myndighetene på samme måte å være like aktive som i de første tiårene etter krigen.

Fokus ble i større grad rettet mot svakerestilte grupper i samfunnet. Det er et grunnleggende spørsmål om den vanskelige sosiale og finansielle situasjon i Europa i vår tid også kan få større konsekvenser for boligmarkedet i Norge, og da særlig med hensyn til svake grupper enn først antatt. Konsekvensen kan bli at det igjen må tas større hensyn til de svake målgruppene, med hensyn til utbygging av hensiktsmessige og rimelige boliger, gunstige låneordninger og strengere regulering fra myndighetenes side slik at unødvendige kriser unngås.

Kilde: Den boligsosiale vendingen. Norsk boligpolitikk fra midten av 1990-tallet i historisk perspektiv – Jardar Sørvoll.

 

Tags: , ,